2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4 David og hele Israel dro nå til Jerusalem – det er Jebus. Der i landet bodde jebusittene.
5 Innbyggerne i Jebus sa til David: «Her kommer du aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.
6 David sa: «Den som først feller en jebusitt, skal være høvding og fører.» Joab, sønn av Seruja, kom først opp, og han ble høvding.
7 David slo seg ned i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
8 Han bygde rundt byen, fra Millo og helt rundt, mens Joab fikk resten av byen på fote igjen.