17 David gikk ut til dem, tok til orde og sa: «Kommer dere til meg i fredelig ærend for å hjelpe meg, så vil jeg helhjertet gjøre felles sak med dere. Men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda mine hender ikke har gjort noen urett, måtte da våre fedres Gud se det og straffe dere!»
18 Da kom Ånden over Amasai, som var høvding for de tretti, og han sa:Vi tilhører deg, David,vi er med deg, Isais sønn.Fred, fred med degog fred over dine hjelpere!For din Gud er din hjelper.Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i flokken sin.
19 Også noen fra Manasse gikk over til David. Det var den gang han gikk med filisterne for å kjempe mot Saul. Men David ble ikke til noen hjelp for dem. For filisterhøvdingene rådslo og ble enige om å sende ham bort. «Det kan koste oss hodet», sa de, «om han går over til sin herre, Saul.»
20 Da han så dro til Siklag, gikk noen fra Manasse over til ham. Det var Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai. De var førere for de tusener som hørte til Manasse.
21 De hjalp David mot røverflokkene, for de var tapre krigere alle sammen, og de ble hærførere.
22 Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en veldig hær.
23 Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å overføre kongedømmet fra Saul til David, slik som Herren hadde sagt: