12 enten hungersnød i tre år, eller tre måneder på flukt for fiendene dine mens sverdet deres har overtaket, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet mens Herrens engel volder ødeleggelse i hele Israel. Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
13 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»
14 Da lot Herren pesten komme over Israel, og det døde sytti tusen mann av folket.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han skulle til å ødelegge den, så Herren det, og han angret det onde. Han sa til engelen som herjet: «Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!» Herrens engel sto da på treskeplassen til jebusitten Ornan.
16 Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg til jorden, kledd i sekkestrie.
17 Og David sa til Gud: «Det var jeg som sa at folket skulle telles! Jeg er den som har syndet og handlet ondt. Men disse, som jeg er gjeter for, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men spar folket ditt for landeplagen!»
18 Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskeplass og reise et alter for Herren der.