11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende.
12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det.
13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen.
14 Han ropte med høy stemme:Hugg treet ned, skjær greinene av;riv løvet av, kast frukten utover!Dyrene under det skal flykteog fuglene fly bort fra greinene.
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden,i gresset på marken,men bundet med lenker av jern og bronse.Han skal vætes med dugg fra himmelen,som dyrene skal han ete plantene på marken.
16 Hans menneskehjerte skal forvandles,et dyrehjerte skal han få.Sju tider skal fare over ham.
17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd,dette har de hellige avgjort ved sitt ord.Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.