14 Han ropte med høy stemme:Hugg treet ned, skjær greinene av;riv løvet av, kast frukten utover!Dyrene under det skal flykteog fuglene fly bort fra greinene.
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden,i gresset på marken,men bundet med lenker av jern og bronse.Han skal vætes med dugg fra himmelen,som dyrene skal han ete plantene på marken.
16 Hans menneskehjerte skal forvandles,et dyrehjerte skal han få.Sju tider skal fare over ham.
17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd,dette har de hellige avgjort ved sitt ord.Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.
18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»
19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!
20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden.