5 Så reiste Esra seg og ba de ledende prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre det som var sagt, og de sverget.
6 Da dro Esra bort fra plassen foran Herrens hus og inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten å smake verken brød eller vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i eksil.
7 Deretter gikk det ut en kunngjøring gjennom hele Juda og Jerusalem til alle som hadde vært i eksil. De skulle samles i Jerusalem.
8 Den som ikke kom innen tre dager, skulle – slik lederne og de eldste hadde bestemt – få all sin eiendom slått med bann og ødelagt og selv bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vært i eksil.
9 Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv, både på grunn av denne saken og fordi det regnet kraftig.
10 Da reiste presten Esra seg og sa til dem: «Dere har vært troløse og tatt til dere fremmede kvinner. Slik har dere økt Israels skyld.
11 Bekjenn nå for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra disse folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.»