5 Gjennom gatene raser vognene fram,over torgene farer de fram og tilbake.De ser ut som fakler,som lyn farer de av sted.
6 Han kaller fram stormennene sine,de snubler mens de rykker fram,de stormer bymuren,skjoldtaket blir reist.
7 Portene mot elven blir åpnet,palasset vakler.
8 De stiller henne naken framog fører henne bort.Tjenestejentene klager som duerog slår seg for brystet.
9 Ninive ligner en damsom vannet renner ut av.«Stans, stans!»Men ingen vender tilbake.
10 Ran sølv, ran gull!Her er rikdom uten ende,overflod av vakre ting.
11 Ødeleggelse, mer ødeleggelse,alt ligger øde!Redde hjerter, vaklende knær,hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.