32 Var det bare med et rent menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva godt hadde det tjent til for meg? Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!
33 La dere ikke føre vill!«Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»
34 Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»
36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.