10 og jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker.
11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.
15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg. Hvor mye mer må han ikke da være det for deg, både som menneske og i Herren.