18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?»
19 Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg:«Ve, ve over den store by,hvor alle som har skip på havet,er blitt rike av hennes overflod!På en eneste time ble hun lagt øde.»
20 – Fryd deg over henne, du himmelog dere hellige, apostler og profeter!For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa:«Slik skal Babylon, den store by,bli styrtet ned med veldig kraftog aldri finnes mer.
22 I deg skal det aldri mer høreslyd av harpespillere og sangere,fløytespillere og basunblåsere.I deg skal det aldri mer finneshåndverkere av noe slag.I deg skal det aldri mer høreslyd av kvernstein som durer.
23 I deg skal det aldri mer skinnelys fra noen lampe.I deg skal det aldri mer høresstemmer av brudgom og brud.For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden,og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige,fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»