3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.