25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,slik som du har lovet.
30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,