5 Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret,
6 og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner;
7 engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere.
8 Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse,
9 og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi.
10 Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.
11 Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger?