29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde.
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.