60 Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”
61 ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.”
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”