1 Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene.
2 Annas og Kaifas var øversteprester.På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken.
3 Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe.
4 Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:”En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!
5 Fyll dalene, senk alle fjell og høyder!Rett ut svingene og jevn ut de grunne og steinete veiene!
6 Da skal alle mennesker få se Guds frelse.’ ”
7 Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa: ”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom?