11 Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktmennene og bar dem og tok dem så med tilbake til vaktrommet.
12 Fordi Rehabeam ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham. Han ville ikke ganske ødelegge ham. Det fantes likevel noe godt i Juda.
13 Siden styrket kong Rehabeam igjen sitt kongedømme i Jerusalem og regjerte der. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den byen som Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.
14 Han gjorde det som var ondt, for han vendte ikke sitt hjerte til å søke Herren.
15 Det som er å fortelle om Rehabeam, både i hans første og i hans senere dager, er skrevet i profeten Sjemajas og seeren Iddos krønike, der hvor ættetavlene er opptegnet. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
16 Rehabeam la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by. Og hans sønn Abia ble konge etter ham. #11:20,22. 13:1.