2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med udelt hjerte.
3 Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han i hjel dem av tjenerne sine som hadde slått i hjel hans far, kongen.
4 Men deres barn drepte han ikke. Han gjorde etter det som er skrevet i loven, i Moseboken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
5 Siden samlet Amasja Juda. Han stilte dem opp etter deres familier under høvedsmennene over tusen og under høvedsmennene over hundre, i hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjueårsalderen og oppover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn som kunne føre spyd og skjold.
6 Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitthæren gå sammen med deg, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med noen av Efra’ims barn.
8 Men dra du fram! Gjør det, og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.