13 For han hadde laget en forhøyning av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i gården. På den sto han nå. Og han falt på kne midt foran hele Israels menighet og bredte hendene ut mot himmelen
14 og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunnhet vare ved mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.
15 Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du lovte det med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det viser seg i dag.
16 Herre, Israels Gud! Så hold nå også det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer etter min lov, slik som du har vandret for mitt åsyn.
17 Herre, Israels Gud! Så la nå det ordet bli sannhet som du har talt til din tjener David!
18 Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd.
19 Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn.