8 Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke ete, for da blir han uren. Jeg er Herren.
9 De skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt, for at de ikke skal føre skyld over seg for noe slikt og dø fordi de vanhelliger det hellige. Jeg er Herren, som helliger dem.
10 Ingen fremmed skal ete av det hellige. En som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete av det hellige.
11 Men når en prest kjøper en trell for sine penger, da kan trellen ete av det, likeså den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat.
12 Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergavene.
13 Men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham som da hun var ung, da kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av den.
14 Når noen eter noe hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.