1 Når noen synder, idet han hører et offentlig påbud om å vitne, og er i stand til å vitne om noe som han enten har sett eller er blitt vitende om, men likevel ikke gir opplysning om det, da ligger det en misgjerning på ham.
2 Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent, enten det er åtselet av et urent, vilt dyr eller åtselet av et urent husdyr eller åtselet av et urent kryp, da er han blitt uren og har ført skyld over seg,
3 eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvilken som helst urenhet som han selv blir uren ved, og han siden får vite det og kjenner seg skyldig,
4 eller når noen uten å sanse seg sverger tankeløst med sine lepper at han vil gjøre noe, enten ondt eller godt, hva det så kan være et menneske tankeløst sverger på - når han blir klar over det, da står han skyldig.
5 Når noen altså har ført skyld over seg ved noe av dette, skal han bekjenne den synden han har begått,
6 og han skal bære fram for Herren et skyldoffer for den synden han har gjort. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
7 Men dersom han ikke har råd til en sau, da skal han som har syndet, bære fram som skyldoffer for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.