8 Deres hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om kvelden. Deres ryttere sprenger fram, deres ryttere kommer langt bortefra, de flyr som en ørn når den styrter seg over sitt rov.
9 Alle kommer de for å gjøre voldsverk. De stirrer stridslystne fremover. De samler fanger som sand.
10 De spotter konger, og fyrster er til latter for dem. De ler av hver festning. De dynger jord opp mot den og inntar den.
11 Så stryker de av sted som en vind og farer fram og drar skyld over seg. Deres kraft er deres gud.
12 Er du ikke fra gammel tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har satt dem til å fullbyrde dom. Du vår klippe! Du har gitt dem fullmakt til å straffe.
13 Du som har rene øyne, så du ikke kan se på det onde og ikke er i stand til å skue elendighet! Hvorfor ser du på troløse? Hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er mer rettferdig enn han?
14 Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!