4 En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5 Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn.
6 Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve. De evige fjell sprenges i stykker. De eldgamle hauger synker sammen. Hans gange er som i eldgammel tid.
7 Jeg ser Kusjans telter i sorg, teltdukene i Midians land bever.
8 Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Du kløver jorden for elvene.
10 Fjellene ser deg og bever. Vannstrømmer styrter fram. Avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høye.