8 Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Du kløver jorden for elvene.
10 Fjellene ser deg og bever. Vannstrømmer styrter fram. Avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høye.
11 Sol og måne står stille i sin bolig for lyset av dine piler, som farer fram, for glansen av ditt lynende spyd.
12 I harme skrider du fram over jorden, i vrede trår du folkene ned.
13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges* hus. Du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela.
14 Du gjennomborer med hans eget spyd hodene på hans krigere, som stormer fram for å spre meg. Deres glede er å ete opp en arming i lønndom.