5 Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel.
6 Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omga meg, tang innhyllet mitt hode.
7 Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig. Men, Herre min Gud, du førte mitt liv opp av graven.
8 Da min sjel visnet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.
9 De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*.
10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.
11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land.