6 En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Og er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud til dere prester - dere som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?
7 Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Men dere sier: Hvordan har vi krenket din renhet? - Ved å si: Herrens bord er ingen ære verd!
8 Når dere kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt i det? Og når dere bringer et dyr som halter eller er sykt, er det da ikke noe ondt i det? Kom med slike gaver til din stattholder! Tror du han vil være tilfreds med deg, eller ta nådig imot deg? sier Herren, hærskarenes Gud.
9 Og bønnfall nå Gud at han må være oss nådig! - Med egne hender har dere gjort dette, kan han da være nådig mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
10 Om det bare var noen iblant dere som ville stenge tempeldørene, så dere ikke forgjeves tenner ild på mitt alter! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg har ikke lyst til offergaver fra deres hånd.
11 Fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blant hedningefolkene. På hvert sted skal det brennes røkelse og bæres fram offergaver for mitt navn, rene offergaver. For mitt navn skal bli stort blant folkeslagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Men dere vanhelliger mitt navn ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.