3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekten, ulykker som dere ikke skal kunne riste av nakken. Dere skal ikke kunne gå med høyreist hode, for det blir en ond tid.
4 På den dagen skal folk istemme en spottevise over dere og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt! Mitt folks arvedel skifter han ut til andre. Se, hvordan han tar den fra meg! Han deler ut våre jorder til frafalne.
5 Derfor skal du ikke ha noen som drar målesnor over noen jordlodd i Herrens menighet.
6 Prek ikke! Slik preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord*.
7 Hva sier du, Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det slik han pleier å gå fram? Er ikke mine ord gode mot dem som vandrer ærlig?
8 Men for lenge siden har mitt folk reist seg som min fiende. Dere drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnet, som vender hjem fra krigen.
9 Mitt folks kvinner driver dere ut av de hjemmene som var deres lyst. Fra deres små barn tar dere for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.