7 Hva sier du, Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det slik han pleier å gå fram? Er ikke mine ord gode mot dem som vandrer ærlig?
8 Men for lenge siden har mitt folk reist seg som min fiende. Dere drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnet, som vender hjem fra krigen.
9 Mitt folks kvinner driver dere ut av de hjemmene som var deres lyst. Fra deres små barn tar dere for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested, for deres urenhets skyld som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Om noen kom med tomt snakk og svik og løgn og sa: Jeg vil preke for deg om vin og om sterk drikk! - han skulle være en predikant for dette folket.
12 Jeg vil samle deg, Jakob, samle dere så mange som dere er. Jeg vil samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en innhegning, som en hjord til sitt beite, en larmende hop av mennesker.
13 Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.