4 Men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.
5 For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evig og alltid.
6 På den dagen, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har fart ille med.
7 Jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de bortdrevne til et mektig folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid.
8 Du hjordens tårn, du Sions datters haug! Til deg skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømmet, kongedømmet over Jerusalems datter.
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det da ingen konge hos deg, eller er din rådgiver omkommet, siden veer har grepet deg som den fødende kvinnes?
10 Vri deg og jamre deg, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse deg ut av dine fienders grep.