1 Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas. Jeg tok også Titus med.
2 Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene - om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ikke engang han ble tvunget til å la seg omskjære,
4 for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.
5 Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.
6 Men de som gjaldt for å være noe - hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg.
7 Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne.