3 Men ikke engang Titus, som var med meg, han som var greker, ikke engang han ble tvunget til å la seg omskjære,
4 for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.
5 Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.
6 Men de som gjaldt for å være noe - hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla meg ikke noe i tillegg.
7 Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne.
8 For han som ga Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han ga også meg kraft til det blant hedningene.
9 Da de som gjaldt for å være støttene - Jakob og Kefas og Johannes - ble kjent med den nåde som var meg gitt, ga de meg og Barnabas samfunnshånd, for at vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne.