28 Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
29 Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.
31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!
33 Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.
34 Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon!