24 Kraftlause blir dei av svolt,tærest av pest og farleg sott.Eg sender mot dei ville dyr med skarpe tennerog giftige ormar som kryp i støvet.
25 Ute gjer sverdet barnlaus,inne drep redslabåde ung gut og jente,spedbarn og gråhåra mann.
26 Eg tenkte: «Eg skal knusa dei,viska ut minnet deira blant menneske.»
27 Men eg vart redd for at fiendane skulle krenkja meg,at motstandarane deira ville mistyda detog seia: «Vår eiga hand er lyft,det var ikkje Herren som gjorde alt dette.»
28 Dei er eit folk utan råd som duger,eit folk utan innsikt.
29 Var dei vise, skjøna dei detteog visste kvar det bar.
30 Korleis kan éin mann jaga tusenog to slå ti tusen på flukt,om ikkje deira fjell har selt deiog Herren har gjeve dei opp?