6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.