29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!