11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,