2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.