17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.