11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!