2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham,