22 Du satte ditt folk Israel til å være ditt eget folk til evig tid; og du, Herre, er blitt deres Gud.
23 Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og hans ætt, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt!
24 Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel. Og din tjener Davids ætt skal stå urokket for ditt ansikt.
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg.
26 Ja, Herre, du er Gud, og du har gitt din tjener dette store løftet.
27 Måtte du nå også velsigne din tjeners ætt, så den alltid står urokket for ditt ansikt. For det som du velsigner, Herre, er velsignet til evig tid.