1 En tid senere hendte det at Nakasj, ammonittenes konge, døde, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 Da tenkte David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nakasj; for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David noen menn for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land for å trøste Hanun,
3 sa ammonitthøvdingene til ham: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Hans menn er nok heller kommet til deg for å utforske byen og spionere i landet, så han kan ødelegge det.»
4 Da grep Hanun Davids menn. Han raket dem, skar av dem halvparten av klærne like til setet og sendte dem så fra seg.
5 Da noen kom og meldte dette til David, sendte han folk i møte med mennene; for de var vanæret på skammelig vis. Kongen sa til dem: «Hold dere i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»