19 Og David gikk dit, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20 Ornan holdt nettopp på å treske hvete. Da han snudde seg, fikk han se engelen, og de fire sønnene som var med ham, gjemte seg.
21 Da David kom, så Ornan opp, og fikk øye på kongen. Straks gikk han bort fra treskevollen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22 Da sa David til ham: «La meg få treskevollen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der. La meg få den for full pris, så folket kan bli befridd for pesten.»
23 «Bare ta den!» sa Ornan. «Min herre kongen må gjøre det han synes er best. Her gir jeg deg oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt skal være en gave fra meg.»
24 Men kong David svarte: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt, og gi det til Herren; jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg har fått for ingenting.»
25 Så veide David opp seks hundre sekel gull og gav Ornan for treskevollen.