6 Gutten som kom med meldingen, svarte: «Det traff seg slik at jeg kom opp på Gilboa-fjellet. Der stod Saul og støttet seg på spydet sitt, mens stridsvognene og hestfolket trengte hardt inn på ham.
7 Han snudde seg etter meg, og da han fikk se meg, ropte han på meg. Jeg svarte: Ja.
8 Da spurte han: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9 Han sa til meg: Kom hit og drep meg! Det svimrer for meg, men ennå er jeg ved full bevissthet.
10 Så gikk jeg bort til ham og gav ham dødsstøtet, for jeg skjønte at han ikke kunne leve når han falt om. Jeg tok diademet han hadde på hodet, og ringen han bar på armen, og brakte dem hit til deg, herre.»
11 Da tok David tak i klærne sine og flerret dem. Det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
12 Og de holdt sørgehøytid over Saul og hans sønn Jonatan og over Herrens folk og Israels ætt, fordi de var falt i slaget. De gråt og fastet helt til kvelden.