7 Da Uria kom, spurte David hvordan det stod til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen.
8 Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask dine føtter!» Og da Uria gikk ut fra kongsgården, ble det sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria la seg i porten til kongsgården sammen med alle kongens tjenere; han gikk ikke hjem til huset sitt.
10 Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor er du ikke gått hjem til ditt eget hus?»
11 Uria svarte David: «Israelittene og judeerne er i felten, og paktkisten med. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!»
12 Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13 David kalte ham til seg og spiste og drakk sammen med ham så han ble drukken. Men om kvelden gikk han og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere; hjem til huset sitt gikk han ikke.