19 Da sa kongen til Ittai fra Gat: «Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen! For du er en fremmed her, og en som selv er tvunget bort fra hjemstedet ditt.
20 Du kom i går, og så skulle jeg alt i dag la deg flakke omkring sammen med oss? Jeg vet ikke engang hvor jeg skal gjøre av meg. Snu om, og ta landsmennene dine med deg tilbake. Måtte Herren være god og trofast mot dere.»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, herre konge, hvor du er, herre konge, der vil også din tjener være, enten det bærer til liv eller død.»
22 Da sa David til Ittai: «Så gå forbi du også!» Og Ittai fra Gat drog forbi med alle mennene sine, og med kvinnene og barna som de hadde med seg.
23 Hele folket gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen stod ved Kedron-bekken, og hæren gikk forbi ham langs veien ut mot ødemarken.
24 Da kom Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen.
25 Så sa kongen til Sadok: «Før Guds paktkiste tilbake til byen. Dersom Herren har godvilje for meg, lar han meg få komme hjem igjen, så jeg får se både paktkisten og stedet der den står.