2 Kongen sendte da bud på mennene i Gibeon og snakket med dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men hørte til de amorittene som var igjen i landet. Israelittene hadde sluttet pakt med dem, men Saul hadde i sin iver for israelittene og judeerne prøvd å drepe dem.
3 David sa til mennene fra Gibeon: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne Herrens eiendom?»
4 Mennene fra Gibeon svarte: «Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul og ætten hans, og vi har ikke rett til å drepe noen i Israel.» Kongen spurte: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?»
5 De svarte: «Det gjelder den mannen som ville gjøre ende på oss og som hadde satt seg fore å utrydde oss, så det ikke skulle finnes noen igjen av oss i hele Israels land.
6 Gi oss sju av etterkommerne hans, så skal vi bryte armer og ben på dem for Herren i Gibea, der Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme.» Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.»
7 Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, fordi David og Jonatan, Sauls sønn, hadde sverget hverandre en ed ved Herren.
8 Men kongen tok de sønnene som Saul hadde fått med Rispa, datter av Ajja, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, datter av Saul, hadde fått med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.