28 Siden fikk David høre om dette. Da sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner.
29 La straffen komme over Joabs hode og over hele farsætten hans. Måtte Joabs ætt aldri være fri for folk som har utflod eller hudsykdom, som går med krykker, faller for sverd eller mangler mat.»
30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde felt deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31 Så sa David til Joab og til alle som var hos ham: «Nå skal dere flerre klærne, ta på dere sørgedrakt og holde lik-klage over Abner.» Kong David gikk selv bak båren.
32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folkemengden gråt med.
33 Kongen kvad en klagesang over Abner:Måtte Abner dø ¬som en niding?
34 Dine hender var ikke bundet,dine føtter var ikke lenket.Du falt som en faller ¬for ugjerningsmenn.Da gråt alle sammen enda mer over ham.