1 Judas og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet hjem fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2 Da gikk de til Serubabel og ættehøvdingene og sa: «La oss få være med dere og bygge! Vi tilber jo den samme Gud som dere, og vi har ofret til ham helt siden assyrerkongen Asarhaddon førte oss hit.»
3 Men Serubabel, Josva og de andre ættehøvdingene i Israel svarte: «Nei, dere har ikke noe med å bygge templet for vår Gud sammen med oss. Vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har gitt oss påbud om.»
4 Folket i landet gjorde da judeerne motløse og skremte dem bort fra arbeidet.
5 Så lenge Kyros var konge i Persia, og siden helt til Dareios fikk makten i landet, betalte de noen kongelige rådgivere for at de skulle forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer.
6 Da Xerxes var konge, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev folket i landet et brev og klaget på innbyggerne i Judea og Jerusalem.
7 Mens Artaxerxes styrte i Persia, skrev Bisjlam, Mitredat, Tabe’el og embetsbrødrene deres til kongen. Brevet var skrevet med arameisk skrift og oversatt til arameisk språk.