1 Dette er de ættehøvdingene som drog med meg hjem fra Babylonia da Artaxerxes var konge. Her nevnes de etter ættelistene:
2 Av Pinhas-ætten Gersjom; av Itamar-ætten Daniel; av Davids-ætten Hattusj,
3 sønn til Sjekanja; av Parosj-ætten Sakarja og med ham 150 mann som var oppført i ættelistene;
4 av Pakat-Moab-ætten Eljoenai, sønn til Serakja, og 200 mann med ham;
5 av Sattu-ætten Sjekanja, sønn til Jahasiel, og 300 mann med ham;
6 av Adin-ætten Ebed, sønn til Jonatan, og 50 mann med ham;
7 av Elam-ætten Jesaja, sønn til Atalja, og 70 mann med ham;
8 av Sjefatja-ætten Sebadja, sønn til Mikael, og 80 mann med ham;
9 av Joab-ætten Obadja, sønn til Jehiel, og 218 mann med ham;
10 av Bani-ætten Sjelomit, sønn til Josifja, og 160 mann med ham;
11 av Bebai-ætten Sakarja, sønn til Bebai, og 28 mann med ham;
12 av Asgad-ætten Johanan, sønn til Hakkatan, og 110 mann med ham;
13 som de siste av Adonikam-ætten Elifelet, Je’iel og Sjemaja og 60 mann med dem;
14 av Bigvai-ætten Utai og Sakkur og 70 mann med dem.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Der lå vi i leir i tre dager. Da jeg mønstret folket og prestene, fant jeg ingen av levittene blant dem.
16 Jeg sendte da bud på ættehøvdingene Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam og på lærerne Jojarib og Elnatan.
17 De fikk beskjed om å fare til Iddo, lederen i Kasifja. Jeg fortalte dem hva de skulle si til ham og hans bror, som var tempeltjenere der; de skulle be om tjenere til vår Guds hus.
18 Gud holdt sin gode hånd over oss, så de sendte oss en forstandig mann som hette Sjerebja – en etterkommer av Makli, sønn av Levi, som var sønn av Israel – og sønnene og brødrene hans, i alt 18 mann.
19 De sendte også Hasjabja og med ham Jesaja av Merari-ætten, og brødrene hans og sønnene deres, i alt 20 mann,
20 og 220 av de tempeltjenerne som David og høvdingene hadde satt til å være tjenere for levittene. Alle disse er oppført i ættelistene.
21 Der ved Ahava-elven lyste jeg ut en faste. Vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en god reise for oss selv og barna våre og for alt det vi eide.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om stridsmenn og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til ham at vår Gud holder sin hånd over alle som søker ham, og gjør vel imot dem, men at han lar sin makt og sin vrede ramme alle som vender seg bort fra ham.
23 Derfor fastet vi og bad vår Gud om hjelp, og han hørte vår bønn.
24 Så valgte jeg ut tolv av de øverste prestene og Sjerebja, Hasjabja og ti av brødrene deres.
25 Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, alle gavene til Guds hus fra kongen, rådgiverne og høvdingene hans, og fra alle israelittene som bodde der.
26 Det jeg veide opp, lot jeg dem få: 650 talenter sølv, sølvkar til en verdi av 100 talenter, 100 talenter gull,
27 20 gullbegre til en verdi av 1 000 dareiker, og to kar av fin, skinnende bronse, kostelig som gull.
28 Jeg sa til dem: «Dere er innviet til Herren. Også karene er innviet, og sølvet og gullet er frivillige gaver til Herren, deres fedres Gud.
29 Ta vel vare på alt dette til dere kan veie det opp for de øverste prestene, levittene og Israels ættehøvdinger i Jerusalem, i rommene ved templet.»
30 Prestene og levittene tok imot sølvet og gullet og karene som var veid opp. De skulle bringe disse gavene til vår Guds hus i Jerusalem.
31 Den tolvte dagen i den første måneden drog vi av sted fra Ahavaelven med Jerusalem som mål. Vår Gud holdt sin hånd over oss og vernet oss mot angrep fra fiender og landeveisrøvere.
32 Da vi kom til Jerusalem, hvilte vi i tre dager.
33 Den fjerde dagen veide vi opp sølvet og gullet og karene i vår Guds hus og overgav alt til presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Elasar, sønn av Pinhas, og levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui.
34 Alt ble overgitt etter tall og vekt, og vekten ble samtidig skrevet opp.
35 De bortførte som var kommet hjem fra fangenskapet i Babylonia, bar fram brennoffer for Israels Gud. De ofret 12 okser for hele Israel, 96 værer, 77 lam og som syndoffer 12 bukker. Alt dette var brennoffer for Herren.
36 Siden overgav de kongens forordninger til de kongelige satraper og til stattholderne i provinsen vest for Eufrat. Disse mennene gav sin støtte til folket og til Guds hus i Jerusalem.